Måkenes skjulte verden

De er noen luringer, måkene, men ikke er de så grådige som man kanskje skulle tro. Måkene har et hemmelig liv som få kjenner til! Hva om vi kjente noen som kunne snakke måke-språk? Om vi visste hvor de reiste? Bli med på den spennende reisen til den nysgjerrige og ringmerkede gråmåka Karl!

Kapittel 1:

Karl blir fanget og ringmerket

Om våren skjer det noe magisk! Sola varmer og snøen smelter. Glade mennesker griller, spiser iskrem og spiller fotball i parken.

En lynrask skygge seiler i luften. En skattejeger er på jakt. Vipps, så har måka hentet seg en pølse ved grillen.

De er noen luringer, måkene, men de er ikke slemme. Og ikke er de så grådige som man kanskje skulle tro.

Måker deler maten de finner, men ikke med hvem som helst. Hvem deler de maten sin med mon tro?

Måkene har et hemmelig liv som få kjenner til. De kan fly langt med vinden på luftige eventyr langs kysten og over havet. De lever ved sjøen- de er ekte sjøfugler.

Nysgjerrige er de. Både når de er barn, og når blir voksne.

Måkene skriker høyt mot himmelen og har en historie å fortelle oss! Men vi skjønner ikke hva de sier.

Hva om vi kjente noen som kunne snakke måke-språk? Om vi visste hvor de reiste?

Det finnes en gråmåke som heter Karl. Og han er vår flyvende historieforteller.

Karl flyr over hus og gater på utkikk etter sitt neste måltid. Han spiser det aller meste, til og med det mennesker har kastet fra seg.

Under en høy bro står en mann og kaster brødbiter. Bitene triller rundt på gresset.

Endelig lunsjtid! Karl lander blant brødbitene. Gafler i seg en diger bit. Midt i svelget, skvetter Karl av at noen tar tak i ryggen hans. Han klarer ikke flakse med vingene sine.

Det gjør ikke vondt, men hjertet til Karl slår fortere.

– Hei, jeg heter Morten! Jeg forsker på måker, sier mannen. Han løfter opp Karl, og de rosa føttene spreller.

Karl snapper etter Mortens nese.

Morten putter gråmåka, med hodet først, ned i en hvit tøypose.

Inne i posen er det mørkere, og Karl roer seg. Det eneste han ser er mønsteret på tøyposen.

– Jeg skal bare feste en svart ring på beinet ditt. Veldig snart skal du på fly avgårde igjen, sier Morten.

Morten måler den grå vingen og hodet til gråmåka. Til slutt sjekker han hvor mye Karl veier.

– Jøss, du veier mye, 1.2 kilo! Vingen din er 441 millimeter og hodet ditt er 135 millimeter, sier Morten.

Morten slipper gråmåka ut av posen, og Karl flakser vekk fra stedet.

Karl lander på toppen av en lyktestolpe. Han rister på stjerten og pusser og ordner på de rufsete fjærene sine.

Han ser nedover det beinet sitt. Oppdager en svart ring rundt foten sin.

Han har sett dette før! Mange av de andre gråmåkene i gatene har akkurat en slik ring.

– Dette har virkelig blitt populært! Jeg trendy!, roper Karl ut i lufta.

Hvorfor veier Morten gråmåken Karl?

Riktig! Morten vil vite mer om gråmåkene har det bra. Hvis Karl veier mye, har han funnet seg nok mat og er i god form.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hvorfor måler Morten hodet til Karl?

Riktig! Om en gråmåke er gutt eller jente er vanskelig å se forskjell på. Derfor må forskerne måle hodet, fra nebbspissen til bakhodet. Guttemåker har lengre hode enn jentemåker.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hvorfor får Karl en svart ring på foten?

Det er ikke vanskelig for en lærer å se forskjell på elevene sine. Hvis 25 voksne gråmåker står i klasserommet, tror du læreren din kan peke på Karl?

Hvis måkene har ring på foten, ser læreren forskjell! På hver ring, har forskerne skrevet ulike koder med tall og bokstaver. Koden er måkas eget navn (eller egen ID). Slik ser forskerne forskjell på måker.

Å feste ring med kode på måker og andre fugler heter «ringmerking». Ringene med de spesielle kodene heter «fargeringer».

Kanskje du også har lagt merke til den grå ringen til Karl?

Det er en metallring, og den har også en kode!

Den svarte fargeringen er laget av plastikk.
Plastikken han sprekke opp og falle av foten.

Metallringen derimot sitter på resten av livet.

Hvis fargeringen faller av, vil ikke måka miste navnet sitt!

For de som er ekstra interessert:

Fargeringer og metallringer har forskjellige størrelser. Men hvorfor?

Noen måker er små (for eksempel hettemåke og fiskemåke), mens andre er større (for eksempel sildemåke, gråmåke og svartbak).

Ringene skal ha passe størrelse, slik at de ikke skal plage måken.

Dette er de 5 vanligste måkene å se! Hvis du ser nøye etter, har måkene forskjellig farge på beina og ryggen.
Noen har en rød flekk på nebbet, mens andre har ikke det.

Kapittel 2:

Karl møter pansermåka som aldri gir opp

Karl står på lyktestolpen og speider etter enda et måltid. På bakken går asfaltveier på kryss og tvers. Bilene brummer. Høye kraner svinger over halvferdige hus.

Karl ser en fiskemåke som ligger på et reir, på et bilpanser. Nysgjerrig som alltid, flyr Karl bort for å undersøke.

– Hva gjør du her, pansermåke?, spør Karl.

– Pansermåke!? Jeg heter Fie. Jeg har bygget reir ved denne stranda hvert år, sier fiskemåka.

– Hvilken strand?, lurer Karl og kikker seg rundt.

– Du må tro meg. Før var det en vakker strand, akkurat her, sukker fiskemåka.

Karl lytter nøye. Han skjønner at Fie har mistet hjemmet sitt.

– Hvorfor bygger du ikke reiret ditt på et annet sted? Et sted med sand, steiner og bølgeskvulp, sammen med andre sjøfugler?, spør Karl.

– Før bygget jeg reiret mitt på en øy, ute ved kysten, men jeg måtte flytte. Det kom det et brunt monster dit, svarte Fie.

Fie gjør en grimase og fjærene på ryggen reiser seg.

– Jeg prøvde å forsvare eggene mine, men monsteret spiste alle. Jeg fikk ingen unger, sier Fie trist.

– Ikke tull, det finnes ikke monster som spiser egg!», roper Karl forskrekket.

– Bygget du nytt reir og la nye egg etter at monsteret spiste alle?, spurte Karl.

– Nei, dessverre. Jeg måtte finne mat til meg selv, hadde ikke tid til å legge nye egg. Å, jeg var så sulten hele tiden, forklarte fiskemåka.

Det er vanskelig å konsentrere seg når man er sulten, nikker Karl.

Det var lite regn den sommeren jeg mistet eggene mine. Ingen meitemarker i jorda til meg, sier fiskemåka Fie.

Karl tenkte så det knakte.

Hva om et monster tar eggene mine?

Kommer jeg til å finne nok mat til ungene mine, og meg selv?

Tenk om det er en parkeringsplass der jeg bygget reiret mitt i fjor?

Fiskemåka rev Karl ut av tankene.

– Hvem skal du bygge reir med Karl, og hvor?, spør Fie.

– På øya Skjælholmen i fjorden! Med kjæresten min Laila, svarer Karl.

– Du er en modig måke, Fie, som ikke gir opp. Håper du får måkeunger i år!, sier Karl.

Så flakser Karl opp og setter kursen mot Skjælholmen.

Hvilke dyr kan spise måkeegg?

Riktig! Måker beskytter egg og ungene sine mot sultne dyr og fugler. Når foreldrene føler at egg eller ungene er i fare, stuper de og flakser.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hva er noen av årsakene til at måkene finner færre trygge steder å bygge reir?

Begge svar er riktig!

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hva skal Karl gjøre på Skjælholmen?

Skjælholmen er Karl sitt nabolag!

På Skjælholmen finner måkene seg kjæreste, parrer seg, legger egg, passer på og mater ungene sine. Dette kaller vi at fuglene «hekker».

Måker reiser til Skjælholmen for å hekke.

Et sted der flere måker og andre sjøfugler hekker heter «en koloni» (eller «sjøfuglkoloni»).

Hvorfor hekker måker i koloni?

Begge svar er riktig! Ved å samarbeide kan de jage vekk sultne dyr og fugler.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Kapittel 3:

Måkeskriket og reiret med de blå trådene

Hjem kjære hjem – kolonien Skjælholmen. Her kommer Karl tilbake!

Karl flyr over øya. Her er det ikke bare gråmåker.

Kolonien er full av sildemåker og gråmåker som ruger på eggene sine. De aller største måkene – svartbakene – ruger på toppen av øya.

Karl hører at måkene i kolonien snakker sammen.

Noen forteller at de har funnet mat. Andre advarer naboen sin mot farer.

Et par sildemåker har akkurat kommet til kolonien etter å ha tilbrakt vinteren i Spania og Portugal.

Noen krangler. En måke går altfor nær reiret til naboen. Det er ikke lov å gå inn til naboen, uten å være invitert. Så frekt!

Dette er Skjælholmen!

Brune ærfugler ligger på reir. Noen har fått små unger.

En hvit knoppsvane flyter rundt i en liten dam.

Fugler med langt oransj nebb – tjeld – leter etter mat mellom steinene nær vannet.

Gåsa med hvite kinn – hvittkinngåsa – ruger på 7 store hvite egg.

Både måker og

mange andre fugler

legger egg på Skjælholmen!

Karl har ikke sett Laila på snart 9 måneder.

Plutselig hører han et høyt rop.

– Kaaaaarl! Kaaaaarl!, lyder det.

Han ser henne.

– Lailaaaaa!, roper Karl overlykkelig og flyr ned til henne.

De stirrer på hverandre et øyeblikk, og bryter ut i måkeskrik, en slags latter. Endelig er de sammen igjen.

Så ser Karl rundt seg. De beste reirplassene på øya er tatt av andre måkepar.

Heldigvis har Laila holdt av en reirplass. På plassen er det mye høyt gress. Her er egg og unger er beskyttet mot sterk sommersol.

Å bygge reir er som å bygge den beste tretopphytta, den tryggeste borgen.

Karl og Laila jobber sammen i flere dager. De henter myk mose og grønt gress.

Karl legger den siste pinnen på reiret.

Så tittet han bort på naboreiret. Det er noe som danser i vinden der borte. Det er skinnende blå tråder.

– Smaker de godt mon tro?, lurer Karl.

Men Karl vet ikke det vi vet. Karl ser plastikk – gamle fiskesnører.

Naboen snur ryggen til og Karl flyr bort til trådene. Han er bare et jafs unna.

Så hører Karl et høyt måkeskrik.

– Hjelp, jeg sitter fast! Kaaaaarl! Kaaaaarl!

Laila flakser med vingene. Et fiskesnøre strammer rundt foten og vingen hennes.

Et hode titter fram bak en stor stein. Det er jente som heter Sine. Hun forsker på måker, akkurat som Morten, mannen som ringmerket Karl i byen.

Sine er i kolonien for å ringmerke og telle hvor mange måkereir det er på øya.

Sine fanger Laila, klipper vekk fiskesnøret og slipper måka fri.

Karl er stiv av skrekk. Laila flakser bort til reiret sitt.

– Mennesket reddet meg der, Karl!, sier Laila med skjelvende stemme.

Så blir Karl overrasket.

– Se Laila, nå er vi jo helt like!, roper Karl og ser på foten til Laila.

Sine har ringmerket Laila.

Det blir kveld og kjøligere i kolonien. Karl har vært på leting etter mat i flere timer. God og mett, flyr han hjem til Laila.

– Se Karl, jeg har lagt tre egg!, roper Laila glad.

Karl og Laila beundrer eggene i reiret. De er mørkegrønne med brune prikker.

– Nå må vi holde eggene varme i 30 dager. Din tur å ruge, Karl. Nå er det min tur til å spise fisk. Sees om noen timer!, sier Laila.

Måkeegg er godt kamuflerte,

slik at dyr og rovfugler

ikke skal se de!

Etter 30 dager, hører Laila og Karl en lyd fra eggene.

Lyden er måkeungene som hakker hull i eggeskallet med nebbene sine.

Karl og Laila sperrer opp øynene.

– Endelig!, roper paret.

Små fjær kommer til syne mellom eggeskallet. Og små måkeføtter!

Hva kan måker bygge reir med?

Ja, her er flere svar riktig! Dessverre forstår ikke måkene at plastikk kan være farlig. Både for dem selv og ungene sine.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Kan måker spise plastikk?

Ja, dessverre kan måker og andre sjøfugler spise plastikk. Hvis de spiser for mye plastikk, kan magesekken fylles opp. Da får de ikke spist mer mat.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hva kan forstyrre Laila og Karl i kolonien når de hekker?

Ja, her er flere svar riktig! Forstyrrelser i kolonien gjør måkene stresset. Måkene trenger fred og ro under hekking.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hvor gamle kan gråmåker bli?

Ja riktig! Gråmåker og andre måker kan bli ganske gamle! De kan legge egg når de er rundt 4-5 år gamle.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hvorfor teller forskerne reirene til gråmåkene, sildemåkene og svartbakene på Skjælholmen?

Riktig! Hvis forskerne teller antall reir i sjøfuglkolonien hver sommer over flere år, kan de sjekke om det er færre måker som hekker der over tid. Hvis det blir færre hekkende måker på øya, kan det bety at noe er galt.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Kapittel 4:

Fiskestimen og havets alarm

De tre små måkeungene piper og tigger etter mat.

Skattejegerne – Karl og Laila – leter etter mat i parken, i byen, ved båthavna, på sjøen. Til og med i lufta finner de godbiter!

Søte jordbær, en deilig pølsebit, mark og snegler, blåskjell, små fisk, flygemaur og insekter. Ungene blir aldri mette!

Men fisk er det beste måkene vet! Det er sunt og godt.

Karl speider utover sjøen.

En gjeng med gråmåker, sildemåker, svartbak og noen fiskemåker har funnet en fiskestim!

Karl flyr ned til gjengen.

Måkene stuper ned i vannet og snapper til seg små fisk, knuffer og dytter hverandre.

Med magesekken full flyr Karl hjem til ungene sine.

Karl gulper opp fisken foran ungene. Det ligner en babygrøt.

Han mater ungene forsiktig med nebbet sitt.

Karl flyr til byen for å hente mer mat. På hustakene har gråmåker bygget reir og laget koloni!

Karl tenker så det knaker.

Hekker det gråmåker på taket fordi brune monstre tok unger og egg?

Kanskje de ble forstyrret ute på øyene?

Kanskje de ikke fant nok mat der de hekket før?

Han flyr videre. Han har jo dårlig tid, ungene venter!

Karl flyr forbi Fie. Karl er nysgjerrig og flyr ned.

– Oi, Fie! Du har en egen borg! Hva har skjedd?, spør Karl og ser Fie sitt nye hjem.

Rundt Fie er det et høyt gjerde. Innenfor gjerdet sitter Fie på et slags mini-hus.

– Mennesker fjernet reiret fra bilen. Men, hør her‘a! De la reiret mitt på denne flotte reirplassen. Menneskene bygget et sted for meg å hekke trygt!, sier Fie, som smiler og ler.

Ut av mini-huset, titter to små nysgjerrige unger.

Karl bruser av glede. Tenk at det finnes barn og voksne som hjelper måker!

Skritt og stemmer nærmer seg.

– Og her bor fiskemåka! Se!, sier et barn.

Barnet går med besteforeldrene sine.

Hva skal vi med måker da? De er ikke viktige!, sier besteforeldrene til barnet.

– Jo! Måker er viktige, svarer barnet.

– Ved å forske på måker, kan vi vite om andre dyr og planter i havet har det bra – om sjøen er friskt.

– Hæ, hvordan da?, spør besteforeldrene.

– Hvis sjøen er full fisk og andre dyr, finner måkene mye mat. Når de har nok mat, får de unger.

– Måker og andre sjøfugler er havets alarm. Fuglene kan fortelle oss hvis noe er galt med naturen!

Karl og Fie tror ikke sine egne ører.

– Vi er havets alarm!, roper Karl og Fie.

Måkeskriket lyder over hele byen.

Barnet starter å fortelle en spennende historie.

Fie, Karl og besteforeldrene lytter.

– På et sted som heter Røst, hekket det en gang flere tusen måker med svarte bein, kalt krykkjer. Slik er det ikke lenger.

– Krykkjene ble færre og fant ikke mat, fordi det var lite fisk i havet. En av grunnene var fordi mennesker fisket for mye fisk. Krykkjene kan nemlig bare spise fisk og mat fra havet!

– Når krykkjene i koloniene ble færre, ble det vanskelig å forsvare seg mot havørn. Ørna tok egg og unger!

– Derfor flyttet krykkjene nærmere mennesker. Fra fjell til hustak, fordi nær mennesker er det mindre havørn.

I dag hekker mange krykkjer på hus.

Noen syntes bare de er bråkete,

men havets alarm kan ikke være stille!

Andre syntes måker er veldig vakre,

og liker å lære om fugler og dyreliv.

Hvor hekker krykkjene?

Ja, riktig! Krykkjene vil hekke i bratte fjellsider.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Hvor hekker gråmåkene?

Begge svar er riktige! Gråmåker vil hekke på bakken, på øyer og skjær. De kan også hekke i koloni på hustak.

Hmm, du må nok prøve igjen

Riktig! Klarer du å finne et riktig svar til?

Er det mulig å bygge trygge hekkeplasser til krykkjene?

Forskerne har laget «måke-hotell» til krykkjene!
Måke-hotellene er høye hus på stylter, med bratte vegger og hyller som krykkjene kan lage reir på.

Slik prøver forskerne og andre mennesker å redde krykkjene! Krykkjer er nemlig «truet». Det betyr at det blir færre og færre krykkjer i Norge. I Norge er også fiskemåker og gråmåker truet.

For å redde måker som er truet, må vi ta vare på og beskytte områdene der måkene hekker og finner maten sin.

Kapittel 5:

De tre måkeungene på eventyr!

Ungene til Karl og Laila vokser veldig raskt. Bare etter 2 uker er de over dobbelt så tunge som de var når de klekket.

De tre ungene øver på å fly, flakser hardt med vingene. Noen ganger er de litt klumsete. De går rett og slett på trynet.

De trenger noen uker med turning og øving før de får det til.

Fjærene deres må jo vokse helt ut først!

Etter 50 dager, er de klare til å fly og veier nesten like mye som sine egne foreldre.

Ungene tar sats og kaster seg utenfor øya. Vinden løfter de opp! De er så ivrige at Karl og Laila sliter med å holde følge.

De er akrobatiske, som små turnere i lufta.

– Se på oss!

Sammen med Karl og Laila flyr de ut på havet og over byen. Nå skal de lære seg å leve som de voksne gråmåker.

Hvor drar de videre?

Ungene ser på at Karl, Laila og de andre måkene knuser blåskjell ved stranda.

Karl flyr høyt opp, slipper de harde blåskjellene på steinene.

– Se nå!

Blåskjellene eksploderer, og ungene spiser.

På stranda er også sildemåker, svartbaker, fiskemåker og hettemåker. De hviler og strekker på vingene. De skal snart ut på en lang reise!

– De foretrekker å være i varmere strøk om vinteren, sier Morten.

Morten og Sine tar bilde av måkene.

– Sildemåka J347N drar på sydenferie til Spania om vinteren, mens svartbaken JH598 drar til Danmark!

– Fiskemåka JL273 er i England om vinteren, mens hettemåka J0055 drar til Frankrike!

Men hva med gråmåkene?

Det er blitt kaldt i lufta og november. Snøen legger seg på bakken. De fleste av gråmåkene har valgt å bli i Norge gjennom vinteren.

Morten og Sine går rundt i byen.

En voksen gråmåke lander foran dem. Sine oppdager at noe galt. Hun bruker kikkerten sin for å se nøyere på måka.

– Gråmåka J783A er tilsølt med olje!

– Stakkars. Det er vanskelig for måker og andre sjøfugler å holde seg varme når de får olje i fjæra sine. Da er ikke fjærdrakten til fuglen vanntett lenger, sier Sine.

– Oljen kan ha kommet fra båter, eller fra land, for oljen kan flyte nedover elva til sjøen, sier Morten.

– Siden gråmåka er ringmerket, kan vi få vite om den vil overleve eller ikke.

Han har søkt opp koden i databasen (ringmerking.no) på mobilen. Han ser at J783A klekket sommeren 2014, og ble ringmerket samme år. Morten skriver inn i databasen at måka har oljesøl på seg.

Morten og Sine går videre.

– Se! Der står tre unge gråmåker. De klekket i sommer, og er bare noen måneder gamle. Det kan vi vite, fordi fjærdrakten deres er brun, sier Sine og peker på ungene.

Sine tar bilder. Den ene av de unge gråmåkene har fargering! Hun ser ikke hva som står på fargeringen, bildet er utydelig og ringen er litt skitten.

– Og se der! En ny voksen gråmåke med fargering.

Lenger nede i gata deiser en stor gråmåke ned på bakken. Måka rister på stjerten og pusser halefjærene. Så hiver gråmåka i seg en stor brødbit.

Morten tar et bilde med kamera sitt.

– Jøss, det er jo JMT80, sier Morten og smiler.

– Gråmåka JMT80 hekket på Skjælholmen i sommer, med partneren sin J8194. Både JMT80 og J8194 er observert i byen om vinteren.

– Har de fått unger denne sommeren da?, spør Sine.

– Det vet jeg ikke, sier Morten.

JMT80 fortsetter å spise brød, men han lytter, og smiler lurt med mat i begge kinnene.

Neste gang du ser en måke, kan du kikke litt nøye etter. Kanskje måka er ringmerket!

Og tar du deg litt mer tid, får du plutselig se alt det rare og smarte måker finner på!

Kanskje du kan navngi måkene (svartbak, gråmåke, sildemåke, fiskemåke, krykkje og hettemåke) nå?